Vi spiser Informasjon
Du trodde du bare drakk vann eller spiste engulrot eller biff? Langt ifra!
Du spiser informasjon!
Selv om dette innlegget omhandler suntkosthold – et håndgripelig tema – kan
følgende aspekter være svært overraskende.
De aller fleste er nok klar over at vi med mat og drikke primært inntar karbohydrater (ulike sukkerarter), proteiner (animalske og vegetabilske
proteiner = aminosyrer), fett og oljer (animalske/vegetabilske), mineraler og sporstoffer samt fiber. Om kostholdet vårt er sunt eller ikke, om vi spiser for å holde oss i form eller trøstespiser, dvs. om vi spiser på en positiv basisk-dannende måte eller på en svært sur og dermed usunn måte, avhenger først og fremst av konsentrasjonen og kombinasjonen av de forskjellige matvarekomponentene. Innholdet av et stykke bløtkake ville se omtrent slik ut: raffinerte karbohydrater med enorme mengder animalsk fett og animalsk protein, samt lite fiber og mineraler. Derimot kunne vegetabilsk protein og olje, flere mineraler og sporstoffer og litt fiber være beskrivende for eksempelvis hummus, laget av kikerter. Om maten er usunn (som bløtkake) eller sunn (som hummus) vurderes i et ernæringsmessig perspektiv primært ut ifra den kjemiske sammensetningen.
Hva er annerledes med økologisk? Er det noe annerledes med økologisk i det hele tatt, bortsett fra prisen?
Produkter fra økologisk landbruk er klassifisert som sunnere sammenlignet med konvensjonell landbruk, og anbefales derfor generelt på grunn av ingen bruk av kunstgjødsel, hormoner, antibiotika osv. Det er målbart færre skadestoffer i grønnsaker, frukt eller kjøtt. Det ble funnet svært få rester av giftige plantevernmidler i urinen til barn som spiste økologisk mat, i sammenligning med barn som fikk et konvensjonelt kosthold. Også at økologiske produkter ikke høstes umodne eller
bli utsatt for kunstig modning i forbindelse med transportveier over tusenvis av kilometer, taler uten tvil for et økologisk landbruk. Men er det alt for at maten skal være næringsrik?
Informasjon og orden i maten er nøklene til et langt og sunt liv!
Informasjon og orden i maten, i tillegg til lyset som er lagret i den (se: Fritz-Albert Popp, biofoton- forskning) ser ut til å være nøkkelfaktorene for kvalitet på maten. Selv om man kan kjenne og fremfor alt smake det, kan det ikke måles på vitenskapelig vis. Hvis man undersøker og sammenligner konvensjonell og økologisk frukt
rent vitenskapelig, det vil si ved å bruke de begrensende metodene som er tillatt og gyldig i dagens strengt pragmatiske tilnærmingen til liv, vil man bli overrasket over å oppdage at det ofte er mye mindre forskjell i vitamin- og/eller mineralinnhold enn forventet (eller ingen forskjell i det hele tatt). Så å påstå at økologisk frukt eller grønnsaker automatisk byr på mer livsviktige stoffer enn ikke-økologiske produkter, er ganske dristig.
Men for å gjøre forskjellen mer forståelig og presentabel for hvorfor økologisk mat allikevel er bedre for oss, har forskere i årevis jobbet med metoder som går utover dagens vitenskapelige forståelse.
Krystallfotografering gir fortryllende utseende innvendig!
Zürichs matforsker Walter Dänzer har lagt sitt hjerte i den såkalte «finstofflige kvalitetsforskningen» og har krystallisert dråper fra et bredt utvalg av matvarer og fotografert dem under et mikroskop som forstørrer hundre ganger. Inspirasjon for dette var sikkert den verdensberømte japanske vannforskeren Dr. Masaru Emoto, som også analyserte frosne vannkrystaller under ekstrem forstørrelse. Emoto overrasket ikke bare med krystallbilder av forskjellige gode (f.eks. kildevann fra fjell) og dårlige vannprøver (f.eks. grunnvann i et industriområde), men det som var spesielt spennende, var oppdagelsen hans av at én og samme vanndråpe krystalliserer seg helt annerledesnår den ble utsatt for forskjellige typer musikk.
Mikrofotografering av Walter Dänzer: Et eple, økologisk og ikke-økologisk. Kanskje du
kjenner igjen små epletrær i øko-strukturen? Copyright A.W. Dänzer
Etter år med intensiv forskning antas det nå at vi mennesker resonerer og vibrerer med miljøet vårt. Hvis vibrasjonsfrekvensene stemmer overens, føler vi oss bra og mottar energi. Hvis vi ikke er på samme bølgelengde med noe eller noen,
gjør denne tilstanden oss anspent; det sympatiske nervesystemet i vårt vegetative nervesystem forårsaker stress, det frarøver oss energi, og vi føler oss tilsvarende utilpass. Hver av oss er kjent med dette fenomenet, når vi er sammen med andre mennesker: kjemien stemmer, eller stemmer ikke.
Til syvende og sist vil dette være ganske så likt med maten. Hvis vi er vibrasjonsmessig i harmoni med maten vår, gir den oss optimal næring.
Hvis dette ikke er tilfelle, betyr det stress for kroppen vår. Det ser ut til at jo mer ryddig den finstofflige strukturen er – som vist i krystallfotografering – jo bedre harmonerer vibrasjonene med oss og jo mer energi mottar vi, uten å skade oss selv.
Mikrofotografering av Walter Dänzer: Soyadrikk, økologisk (høyre) og genteknisk forandret (venstre). Copyright A.W. Dänzer
Sunt betyr ikke alltid sunt …
Maten vår skal primært være i harmonisk vibrasjon med oss. Hvis jeg ikke er i samklang eller resonans med frukt og grønt, men tvinger meg til å gå over til
en vegansk livsstil, så vil jeg ikke gjøre meg selv noe godt når det gjelder helse eller energi. Ok, kanskje det ikke trenger å være helt vegansk: Men la oss
anta at jeg tvinger meg selv til å spise en stor tallerken med rå grønnsaker til frokost hver dag. Ekstremt sunt i seg selv, men hvis det ikke passer vibrasjonsmessig for meg personlig, så gjør denne raw food-snacksen meg anspent, som igjen betyr stress. Hvor mange fanatiske raw food-spisere måtte etter flere år innrømme at det å spise kålrabi, stangselleri, gulrøtter osv. hadde gjort dem alt annet enn godt. Motsatt innser flere og flere mennesker rundt om i verden som opprinnelig var massive kjøttspisere at biff og burgere ikke passer dem. Rett og slett fordi deres individuelle
frekvens faktisk tilsvarer vegetarmat.
Mikrofotografering av Walter Dänzer: En appelsin, økologisk (høyre) og ikke-økologisk (venstre) Copyright A.W. Dänzer
Så kanskje handler det ikke om hvor «sunn» maten teoretisk sett er, men heller hvilken informasjon den har. Det kan sammenlignes med det informative
innholdet i et homeopatisk produkt. I hvert dyre- og planteprodukt er den fulle informasjonen om dets liv eller vekst lagret – som på en musikk-CD.
Fra utsiden ser en CD ut som alle andre – ett kjøttstykke er lik et annet. Kvaliteten på musikken på CD-en kan ikke sees fra utsiden, uansett hvor ofte
du snur og vender på den.
Når det gjelder kjøtt, kan selv økologisk kjøtt være dårlig informert (=usunt) dersom bonden har vært grov i omgang med dyret. Det som ville være
godt informert, er f.eks. viltkjøtt fra den frie naturen, skutt og drept av en dyktig jeger ved første skudd. Et dyr, innlemmet i menneskets næringskjede på denne måten, er også bra for oss helhetlig. Hvis vi alle hadde spist etter dette prinsippet,
hvis vi bare hadde spist det som var vel-informert, hadde vi fått tilbake vårt ernæringsideal: økologisk dyrket frukt og grønnsaker som fikk modne i solen og som den stolte bonden solgte rett fra gård til tilfredse kunder (din egen frukt- og grønnsakshage er selvfølgelig enda bedre). Og dyr som lever i frihet, i skogen, på enga, på beite, som har vært positivt informert av naturen og helt uten stress får lov å bli avlivet på gården.
Var ikke det sånn før? Når man fortsatt hadde sin egen kjøkkenhage, holdt høner, griser, kyr og sauer og avlivet dem hjemme, helt uten stress?
Det er lenge, lenge siden …
Irena Kristin Zimmermann
06.08.2024
Comments