Vann – Det Mystiske Element
Vannets gudinner i gamle kulturer var alltid kvinnelige – ikke bare fordi vann er kilden til alt liv, men også fordi vann er uforutsigbart og flytende. Vann viser dusinvis av såkalte anomalier – egenskaper som bryter med lovene og som forvirrer forskerne. Noen ganger virker det som om vannets favorittbeskjeftigelse er å forvirre oss. Og vann liker å holde på sine hemmeligheter, som en sjenert dame som dekker sin skjønnhet med et slør. Forskere har sporet den unormale oppførselen til vann tilbake til dets molekylare struktur.
Vannets motvilje mot å avsløre sine hemmeligheter gjør det vanskelig for å komme med hard vitenskapelig bevis. Det gir ikke bare rom for et bredt spekter av spekulasjoner, men også for hundrevis av selskaper som selger alle slags produkter som påstår å behandle vannets struktur ved hjelp av ulike mer eller mindre troverdige metoder. Noen av dem virker heller vitenskapelige, som magnetisme, elektrisk påvirkning eller induksjon, mens andre høres ut som ren fantasi ved å bruke 'takioner', 'orgon' eller 'chi-energi' og så videre.
Hva er greia med disse vann-clusterne?
I lang tid var tilstedeværelsen av vann-cluster ikke allment akseptert. Forskere hadde postulert en kvasikrystallinsk struktur av vann på et nanoskala-spekter for mange tiår siden, men harde bevis for dette og den faktiske geometrien til clusterne var vanskelige å frembringe. Det tok mange år med svært sofistikert forskning og assistanse fra parallelle super-datamaskiner for å forstå arrangementet og de geometriske proporsjonene til vann-clusterne.
Professor I. Ignatovs team er ett av få i verden som har de tekniske forutsetningene til å gjøre nøyaktige målinger av cluster-strukturen.
Vannmolekyler er dipoler – det betyr at deres elektriske ladning er byttet. De bærer en positiv og en negativ ladning i hver ende. Dette er litt som med magneter; de har en nord- og en sydpol. Og som små magneter tiltrekker H2O-molekylene hverandre – og danner cluster på opptil flere hundre molekyler hver. Disse clusterne bærer energi og informasjon – avhengig av deres størrelse og geometriske form. Det er derfor to vannprøver – som inneholder de samme stoffene – kan ha helt forskjellige egenskaper. Kvaliteten på vann kan ikke bare måles av dets kjemiske sammensetning – men må i aller høyeste grad også vurderes ut fra fysiske faktorer.
Vann – grov- og finstoffelige aspekter?
I flere tiår har professor Ignatov og hans team testet en hel del av disse fysiske vannbehandlingsenhetene, og gang på gang har han kommet til samme konklusjon: at alle de 'finstoffelige-metodene' (f.eks. frekvenser, informasjon osv.) ikke var verdt en krone – inntil de støtte på Vortex Power Spring®. Etter de første målingene kunne ikke professor Ignatov tro sine egne øyne. Den lærde skeptikeren gjentok testene igjen og igjen, kalibrerte utstyret sitt hver gang, men resultatene forandret seg ikke: Vann fra denne lille enheten, laget av rustfritt stål, viste de samme frekvensmønstrene som vann fra kilder eller isbreer høyt oppe i fjellene. Professor Ignatov var dypt forbauset over disse resultatene – tross alt hadde han påstått i årevis at ingenting er sunnere enn naturlig vann fra kilder. Nå hadde han endelig funnet det han hadde lett etter i mange år: en teknologi som kan bringe kildevannskvalitet til alle. Han reiste til Sveits for å møte Vortex Power-teamet, nysgjerrig på å få mer informasjon om deres teknologi.
Ifølge Vortex Power-oppfinneren, Alexander Class fra Tyskland, står den ekstraordinære effekten på to ben
Først og fremst er det høyhastighetsvirvelkammeret i Vortex Power Spring® som akselererer vannet til ekstreme hastigheter og leder det inn i flere konsentriske virvler, hvor hver virvler spinner i motsatt retning, roterer med og mot klokken samtidig som det strømmer i en stigende og synkende bevegelse, kombinert med sentrifugale og sentripetale bevegelser. Dette fører til en så intensiv dispersjon/spredning av vanndråpene at det går ned til nanoskala-utvidelser. Dette er nøkkelen til å oppløse clusterne av H2O-molekyler – slik en bekk eller elv som maler steiner og berg til fin sand.
Det andre avgjørende punktet for konstruksjonen av Vortex Power Spring®, som Alexander Class påpeker, er bruken av de riktige tallene.
Hvordan det?
Kunsten å behage vår sjel?
Hva får oss til å føle oss så spesielle når vi besøker et gammelt tempel eller en katedral? Hvorfor har vi en slik forkjærlighet for visse kunstverk som klassiske statuer eller renessansemalerier? Alexander Class forklarer at det er effekten av harmoniske proporsjoner. Kunst eller arkitektur som berører vår sjel er alltid formet i henhold til visse tall og deres forhold, som for øvrig er de samme vi finner i planter, dyr eller den menneskelige kroppen. Det mest kjente settet med spesielle tall er det gylne snitt eller det gylne forhold 1,618... : 1 eller 0,618... : 1, basert på de såkalte Fibonacci-tallene, først beskrevet av middelalderens matematiker Leonardo Fibonacci fra Pisa. Men det er ikke bare de harmoniske proporsjonene til produktets dimensjoner, enda viktigere er de absolutte verdiene til tallene som definerer dimensjoner som høyden og diameteren til virvelkammeret, krumningsradiusen til splines/rier, og så videre. Genial kunst, fortryllende arkitektur eller tidløs design er matematikk omformet til form, påpeker Class. Gamle mestere som Pythagoras eller Leonardo da Vinci ville sikkert ha vært enige med ham.
Og en jury av internasjonale stjernedesignere har allerede gjort det. I 2012 ble Vortex Power Spring® utmerket med den berømte „red dot design-prisen“ da dens skjønnhet og bærekraft overbeviste juryen i Essen, i Tyskland.
Så det andre benet, det sunne vannet fra Vortex Power Spring® står på, er altså produktets matematikk. Oppfinner Class jobber med hemmelige tall han har funnet i naturen, i periodesystemet og andre steder, fra skalaen av elementærpartikler til størrelsen på galakser – som forekommer som naturlige konstanter som lysets hastighet, Planck-kvanten, Sommerfelds konstanter og andre. Ved å sette disse tallene i riktig forhold, designer han virvelkamrene sine ikke bare etter kravene til vanndynamikken, men også etter menneskelig forkjærlighet og fascinasjon for matematisk skjønnhet.
