«HEILERDE»– HELBREDENDE JORD
Vi lever i en tid hvor mange mennesker har mistet kontakten med moder jord. Tenk bare på den industrielle maten, syntetiske klær eller en gigantisk farma-industri som tilbyr virkestoffer for alle slags symptomer, uten å spørre etter årsakene til sykdommene.
Det ser ut til at vi har glemt at jorda alltid har vært leverandør av alt: naturlig mat, kildevann, naturlige råstoffer til klær, samt planter, mineraler og metaller til vår og jordas helbredelse.
Et av de mest grunnleggende «Heilmittel» er gjørme, støv, møkk eller hva enn man måtte ønske å kalle jorden. Siden tidenes morgen har «Heilerde» vært brukt som naturlig terapeutika som er essensiell for kroppens evne til selvhelbredelse.
Om vi besinner oss og begynner å ta i bruk moder jords helbredende gaver, blir vi mer uavhengige, samtidig som vi tar ansvar for vår helse. Dette er styrkende for både kropp og sjel.
Liten historie om et eldgammelt «Heilmittel»
I dag rynker vi på nesen når barn graver i jorda eller koser seg i gjørma, for ikke å snakke om dersom jordpartikler skulle finne sin vei ned i svelget.
Studerer vi dyr nøye i sine naturlige omgivelser, blir vi vitner til hyppig bruk av jord på alle mulig måter.
Et kjent fenomen er f.eks. hvordan ville dyr håndterer åpne sår etter en slåsskamp med jord eller gjørme. Instinktivt smører de det åpne såret med jord, og en økt selvhelbredelsesprosess er dermed blitt satt i gang. Men også hos naturfolk er «Heilerde» et utbredt fenomen, f.eks. for å øke fruktbarheten, mot abort og kvalme og som allmennmedisin og godteri.
Egypt – 3000 f.Kr.
Papyrus fra 3000 år f.Kr. forteller om hyppig bruk av «Heilerde». Det var de medisinutdannede prestene i det gamle Egypt som hadde stor kunnskap om de skjulte krefter som gjemmer seg i «Heilerde».
Berømte leger som Hippokrates, Dioskorides, Avicenna, Paracelsus og Hildegard von Bingen brukte spesielle jordtyper til helbredelsen av sykdommer. «Heilerde» var underlagt strenge krav. Her gjaldt faktisk renhetsloven.
Etterspørselen var alltid større enn tilbudet. Dette gjorde at «Heilerde» ble veldig dyr og man begynte å trikse og fikse sammen jord. Et «Siegel» (= segl) ble så beviset for ekte «Heilerde», dermed fikk den et nytt navn: «Siegelerde»
Den moderne medisins inntreden
Med industrialiseringens tidsalder begynte også den moderne medisinen å ta overhånd. Ved overgang til 1900-tallet ble jord- og steinspising mindre vanlig, men allikevel aldri helt glemt.
På grunn av den store suksessen «Heilerde» har hatt gjennom tusener av år, ble den også anerkjent i og av vitenskapelige kretser. Dette gjorde at «Heilerde» på tross av inntreden av den moderne medisin ble brukt av flere og flere lekmenn til helbredelse av alle slags sykdommer.
Den tyske pastor Sebastian Kneipp (1821–1897), som først og fremst er kjent for sine vannterapier og -kurer, kjent som «Kneipp-kur», ytret følgende: «Årsakene til alle sykdommer er at vi har vendt oss fra naturen og naturlovene.» Hans kjente «5 Säulen Therapie» besto av kildevann, «Heilerde», luft, lys og naturlig ernæring (= ubehandlet mat rett fra moder jord, pluss ren og naturlig åndelig «mat»).
«Heilerde» blir en fast del i «Naturheilkunde»
Flere lekmenn gikk i Kneipps fotspor, bl.a. bokhandleren Adolf Just (1859–1936), som
studerte Kneipps lære, og som helbredet seg selv fra en uhelbredelig nervesykdom. Ut ifra hans egen lære utviklet han sin egen terapi/kur som het «Tilbake til naturen».
For Just var «Heilerde» – ved siden av kildevann – det viktigste middel fra moder jord til helbredelse. Bare med denne «jordkraften» kunne menneskene komme tilbake til en naturlig og frisk balanse i kropp og sjel.
Pastor Emanuel Felke (1856–1926) gjorde tidlig erfaring med «Heilerde». Han så at en skadet bikkje veltet seg i jord. Bare få dager etter var ingenting å se etter sårene. Felke åpnet sitt eget kur-sted og utviklet sin egen «Felke-kur».
Selvfølgelig ble «Heilerde» bekjempet fra legestanden. Dette fordi det hjalp mot alle slags sykdommer, til og med suksessfullt mot pest og kolera. Men den store bekjempelsen førte bare til at «Heilerde» ble en fast del av den såkalte «Naturheilkunde».
Julius Hensel (1833–1903) var apoteker, kjemiker og medisiner og en forkjemper for «Heilerde», eller steinmel, som han pleide å si. Omhyggelig gikk han livets lover etter i sømmene for å kunne påvise nøyaktig hvordan mangelen av steinmel leder til dårlig helse og er årsaken til mange slags sykdommer.
I boka «Makrobiotik» fra 1892 skriver han følgende om «unsere Leibessubstanz» (vår livssubstans):
«Magesaft og lymfe er våre kilder og elver til kroppens livskraft, en livskraft som blir hentet fra fordøyelsesgrøten. Om det så skulle mangle visse elementer i denne grøten som er grunnleggende for å opprettholde vår livssubstans og yteevne, ville vår fysiske kraft og vår sjelelig helse stupe betraktelig og resultere i alvorlige sykdommer. (...)
Det som er den store mangelen, er jord i form av
steinmel. Det er denne substansen som holder sammen vår kropp som i all hovedsak består av gasser. I alle næringsmidler inkludert vitaminer finner vi karbon (C), surstoff (O), hydrogen (H) og nitrogen (N). Livet trenger å holde seg fast ved «jordartede» substanser. Kroppen trenger å bli jordet med steinmel, både inn- og utvendig. Uten steinmel bygger vi våre egne gassartede luftslott (=liv) med sykdom som følge. Til syvende og sist trengs det jord for å hele sykdommene (...)»
Virkningen av «Heilerde»
Bindingsevne
Det er gjort en del forskning i nyere tid, bl.a. har franske vitenskapsmenn kunnet bekrefte en høy bindingsevne av «Heilerde». Vann som ble tilsatt bakterier og mugg fikk blandet inn en viss andel leirjord. Alt ble godt blandet og etter at jorda hadde satt seg på bunnen ble vannet undersøkt igjen. Det viste seg å være bakteriefritt.
Bakterier og mugg ble absorbert av jorda.
Dette viser at sykdomsfremmende mikroorganismer blir bundet av jord, og den store nytteverdien av inn- og utvortes bruk blir dermed ganske tydelig.
«Heilerde» er et dynamisk system. Skadelige stoffer blir bundet, samtidig som det avgis energi og mineraler. Dessuten er «Heilerde» en slags katalysator som får i gang et tregt stoffskifte, og er en forutsetning til å kunne forbrenne/nøytralisere sukker og syre i kroppen.
Naturlig helse i hver eneste vulkan-partikkel
Gjennom regelmessig inntak av «Heilerde» blir sykdomsutløsende stoffer (også fra maten) som f.eks. toksiner og tarmgasser bundet og dermed nøytralisert, for så å bli transportert ut av kroppen.
Organiske substanser som vitaminer og aminosyrer m.m. forblir i kroppen. Det snakkes derfor om at «Heilerde» har en selektiv absorbsjonsevne. På denne måten gjennomgår hele fordøyelses-systemet en dypgående renselse, og organismen
blir avgiftet. De finmalte vulkan-partiklene sørger for en behagelig tarm-massasje og virker i tillegg som fiber. På denne måten blir tarmen stimulert, men ikke irritert.
Over tid vil det også medfører positive endringer i toalettbesøkene.
Over 80% av immunsystemet sitter i tarmens lymfe-vev. På så måte stabiliserer «Heilerde» immunsystemet. Dette gjør «Heilerde» til en meget god støttespiller ved alle mulige sykdommer.
«Heilerde» ansees å være mer effektiv enn vanlige, enkeltstående mineraler, og virkemåten er forklart på følgende måte:
De mineralske partiklene er negativ ladd, dvs. ionene som befinner seg på overflaten, er negative og søker å binde seg til positivt ladde ioner. Forurensninger er ofte positivt ladd, og blir på den måten bundet til overflaten av de mineralske partiklene.
Slik kan toksiner og «Heilerde»-partiklene sammen transporteres ut av kroppen. Jo finere pulveret er, desto større blir «bindingsoverflaten» for toksiner.
Suksesshistorien om «Schindele‘s Mineralien»
Hr. Robert Schindele eier og driver skog i området Melk, i nedre Østerrike. Våren 1981 skulle det anlegges en ny skogsvei, og til veien ble det hentet masse fra et nytt brudd. Det skulle snart vise seg at det ble generert anselige mengder med støv fra denne massen, som la seg på bakken og trærne langs skogsveien og rundt anleggsområdet. I løpet av noen dager med nedbør ble støvet vasket ned i jordsmonnet.
I skogen fantes en del gamle, syke og gulende trær som var merket for hogst. I midten av august, da hogsten skulle til, kom en av skogsarbeiderne med et spørsmål: «Hvorfor skal vi felle de trærne langs veien? De er fortsatt grønne og friske, og ikke til hinder.»
Schindele dro ut for å undersøke, og ble meget forundret. Flere av de merkede trærne som sto i nærheten av veien, hadde overraskende kviknet til igjen, de var blitt grønne og så ut til å være ved god helse. I løpet av sin årelange erfaring fra skogs-
driften hadde Schindele verken sett eller hørt om noe lignende før. Han bestemte seg for å observere og følge dette bemerkelsesverdige fenomenet over et lengre tidsrom, og i 1985 valgte han å informere om sine funn.
En forsker kom og besøkte området for en befaring. Han tok med seg prøver fra bruddet for analyser, og rapporterte om funnet til det østerrikske Vitenskapsdepartementet, ved ministerråd og diplomingeniør dr. Persey. Kort tid etter arrangerte dr. Felsenreich en pressekonferanse hvor Schindele ble bedt om å snakke om sine observasjoner. På samme pressekonferanse holdt også forskeren dr. Gräfe et
foredrag om trærnes helbredelse.
I september samme år ble funnet av mineralene presentert i landsdekkende radio og fjernsyn med politikere på departementsnivå som deltagere.
Responsen og oppmerksomheten gjennom denne perioden gjorde det klart for Schindele at han skulle starte en kommersiell drift av mineraler for skog-
forbedring. Han malte dermed opp noen få tonn og leverte inn en ny prøve til analyse.
Mens Schindele ventet på svar satte han i gang et selvstudium og leste alt han kunne oppdrive om mineraler. Hans syn på menneske og natur gjorde at han også så andre mulige bruksområder for pulveret. Han tenkte at «det som gjør godt for mine trær, kan kanskje også hjelpe meg».
«Schindele’s Mineralien» legger stor vekt på at bergarten blir malt opp så fint som mulig og at oppmalingsprosessen skjer i henhold til månekalenderen.
«Schindele’s Mineralien» som del av et forskningsprosjekt
Et forskningsprosjekt på et universitetssykehus skulle finne ut om «Schindele’s Mineralien» ville bidra til bedring av forskjellige helse-plager ved revmatisme. Den såkalte Verum-gruppen (blå) besto av 102 forsøkspersoner, som i løpet av 56 dager skulle innta «Schindele’s Mineralien®», i tillegg til den vanlige revmatismemedisinen.
Derimot skulle 99 forsøkspersoner (rød) fortsette med den vanlige revmatismemedisinen, UTEN «Schindele’s Mineralien».
Resultatet er imponerende!
Begge gruppene hadde sterke symptomer i starten. Grafikken viser bedring i %.
Fra venstre til høyre:
leddsmerter, livskvalitet, tretthet, slapphet, søvnproblemer, smerter, mobilitet.
Ta tilbake et naturlig "Heilmittel"
Per dags dato ser det ut til at det aldri har blitt berettet om skadelige virkninger/bivirkninger. Forutsetningen er selvsagt at anbefalt bruk overholdes.
Til tross for at «Heilerde» virker antibakteriell, avgiftende, syre-nøytraliserende og støttende ved mange sykdommer, er den fortsatt undervurdert. Prøv det ut, og vær forberedt på positive overraskelser. Del opplevelsen med andre, slik at det vidunderlige «Heilmittel» får den
oppmerksomhet som det fortjener. Bli som barn igjen og eksperimenter.
God fornøyelse!
© bilder: Irena Kristin Zimmermann
16.07.2024
Commenti