Søk
  • Irena

På sporet av ur-elementet vann


Over 70% av vår jordklode er dekket med vann. Menneskekroppen består like så av over 70% vann. Vann er et ur-element, en resurs som vi tar for gitt. I dagens samfunn er det alt for lett å skru på vannkrana, alt for lett å ha tilgang til vann når som helst. Hva er årsaken til at vi viser vann så lite respekt? Om vi f.eks. igjen hadde tatt frem våre gamle folkeeventyr, -fortellinger eller myter, kunne vi lett forstå at vann alltid har blitt sett på som noe hellig. I vår fremtidsrettet sivilisasjon derimot har vann blitt redusert til den kjemiske formelen H2O. Mer fornærmende blir det ikke!

Vannets cluster-struktur

På grunn av vannmolekylets beskaffenhet som er positiv og negativ ladd (2H+ O¯), vil molekylene alltid binde seg til hverandre, til store enheter eller klaser (engl. Cluster). Vi snakker her om en ansamling av hundre, ja hundretusenvis av vannmolekyler. Først ved en temperatur på 375° oppstår enkeltmolekyler.

Enhver cluster-struktur innehar en bestemt energetisk informasjon.

Ut ifra form, størrelse, elektriske og magnetiske egenskaper vil et hvert stoff etterlate et helt spesielt og karakteristisk avtrykk i vannets cluster-struktur. Et snøfnugg eller et snøkrystall fremviser unike strukturer, alt etter hva det enkelte hexagonale (sekskantet) snøfnugg har møtt/kommet i kontakt med på sin lange reise til jordens overflate. Det finnes ingen like snøfnugg/snøkrystaller. Samme gjelder oss mennesker – vi er alle unike og enestående.

Gjennom sin forskning på 80-tallet kunne den franske vitenskapsmann Jaques Benveniste bevise at homøopati fungerer. Det er cluster-strukturene som lagrer informasjon. Man kan sammenligne det med en harddisk.

Cluster-strukturene er nokså bestandig og stabil. Selv om stoffet som er omkranset av vann-clusterne «detter ut» ved risting, er den energetiske informasjon av selve stoffet igjen i strukturene.

Celle-vann

Hele stoffskifte i kroppen vår er basert på vann. For at vannet overhode kan delta i stoffskifteprosessen, må det kunne operere på cellenivå, dvs. det må trenge ned til cellene. For å nå cellene må vannet passerer cellemembranen. Jo større clusterne er, desto vanskeligere blir det å passere lipid- og proteinsjiktene som celleveggene består av.

Celle-vann er et meget finstrukturert vann med et høyt potensiale for å løse opp stoffer. Å vaske opp vinglass i skittent vann, vil vi neppe gjøre. Skittent oppvaskvann har lite eller ingen potensiale for å løse opp stoffer/gjøre rent.

Celle-vann opererer ikke på kjemisk vis, det opererer fysikalsk. Det betyr at det ikke forutsettes kjemiske reaksjoner for at celle-vann skal kunne gjøre den jobben som trengs å gjøre. Derimot er det viktig i hvilken fysikalsk tilstand vannet er.

Nobelpris

I 1992 fikk Dr. Alexis Carrel Nobelpris i Medisin. Han oppdaget at cellen i prinsippet er udødelig, så lenge væsken cellen befinner seg i, kan vise til spesielle kvalitetsaspekter.

Hemmeligheten bak «det evige liv» ligger altså i vannets kvalitet. Et godt eksempel på dette er fjellfolk i Himalaya som Hunza-folket. Tilgang til naturlig levende kildevann ser ut til å gi menneskene et sykdomsfritt liv og et høyt levealder, til tross for livsfiendtlige betingelser.

Regenerasjon av vann

Vann strever hele tiden etter å frigjøre energi, for å kunne danne voksende cluster-strukturer. Som vi var inne på før, henger stoffskifteprosessene hos alle levende vesener sammen med størrelsene på clusterne. Jo mindre clusterne er, desto mer effektiv er stoffskifte.

Hvordan blir nå cluster-strukturene løst opp, og hvor eller hvordan blir vannet regenerert?

I naturen skjer dette gjennom tre elementære prosesser:

...i luften

Gjennom fordampningsprosessen stiger vannet opp til ionosfæren, en avstand på over 80 km. På vei oppover blir vanndråpene mindre og mindre, og cluster-strukturene løses opp. Informasjoner som vannet har lagret blir dermed slettet. Slik blir vannet renset og revitalisert. Energien til at clusterne demonteres kommer fra solvarmen.

Dessverre dannes det i løpet av kort tid cluster igjen. Og med all forurensning som er i luften i dag, ikke minst all elektro-smog, er vannet allerede blitt negativ påvirket, før det igjen når jordoverflaten.

...i jorda

Grunnvann passerer lag på lag med sedimenter og stein, før det gjennom små kapillar-liknende hulrom stiger opp igjen til jordoverflaten. Ved noen plasser kan det være som kildevann. Det som utmerker et godt kildevann er at vannet aktivt stiger oppover, imot tyngdekraften. Det er bare de minste clusterne som aktiv jobber seg gjennom de kapillar-liknende hulrom, opp mot jordoverflaten. Mineralstoffene blir først løst opp av vannet, for så å bli tatt opp av og lagret i vannet. Dette er en fysikalsk prosess (jfr. celle-vann ovenfor).

Et viktig bindeledd i vannets kretsløp er skogen. Gjennom fordampningen via tretoppene mister skogbunnen varme. Avkjølingen lar grunnvann stige opp. Den økende avskoging tørker ikke bare ut skogbunnen, men fører også til at vi skal hente vårt drikkevann fra dype brønn. Gjennom det store trykket av å pumpe opp vannet, minsker kvaliteten. Den viktige kapillar-effekten mangler, dermed setter vannet i gang med dannelse av store cluster-strukturer.

...gjennom vannet selv

Bekker og elver er selvrensende. Vannet slynger seg serpentin-aktig nedover i bekker og elver som resulterer i dannelser av små virvler som virvler i hverandre. På denne måten blir stein malt opp til sand, og store cluster-strukturer blir demontert stadig vekk.

Energien til å løse opp clusterne kommer fra bekkens/vannets helning. Hadde energien ikke blitt brukt på denne måten, ville bekkene og elvene øke dens strømningshastighet mot dalene og elvemunningene, eller en oppvarming av vannet undervegs ville skje.

Dette er livsviktige regenerasjonsprosesser som i dag dessverre blir ødelagt av vannverk, gjennom sluser og kanaler.

Hva kan vi gjøre?

Ikke bare forurenser vi vannet, men vi hindrer også den naturlige selvrensningsprosess som er gratis og viktig for vannets regenerasjon. Viktor Schauberger kalte jordens vann/vannårer for jordens blod. Vann sirkulerer og lever av bevegelse, er lagringsplass, og er sender og mottaker av energi og informasjon.

Det er ikke bare viktig å unngå forurensning av vannet, men det nærmest skrikes etter å ’gjenopplive’ vannet. Renseanlegg og diverse vannforbedringsmetoder fjerner (hvis i det hele tatt) bare større skade- og giftstoffer. Skadelig informasjon av stoffene blir stort sett værende igjen i vannet.

Vannforbedringsteknologier

Utvalget av vannforbedringssystemer virker å være ganske varierende. Alt fra filter, nanofilter, omvendt osmose til destillering. Vannkvaliteten er likeså varierende.

Filtersystemer klarer bare å filtrere ut visse stoffer. Mange av de små molekylene som f.eks. nitrater passerer gjennom filtermembranen. Dessuten krever slike filtersystemer hyppig rens og/eller bytte av selve filteret, grunnet forurensning og bakteriedannelse. Videre består patronene oftest av kunststoff, noe som gir vannet en tilleggsbelastning.

Omvendt osmose henter ut mer skade- og giftstoffer, samt livsnødvendige mineraler. Vannet blir kjemisk rent.

Ved destillasjonsprosesser blir vannet varmet opp. Påfølgende kondensering skjer i kunststoffbeholdere hvorpå vannet mister dets kvalitet.

Alle nevnte teknologier har unnlatt å ta i betraktning vannets cluster-struktur.

I løpet av de senere år har det kommet en del systemer på markedet som prøver å ta ’hensyn’ til cluster-strukturen. Magneter eller elektromagnetiske redskaper endrer cluster-strukturen, det skjer dog ingen demontering for den livsviktige revitaliseringen av vannet.

Krystaller eller krystall-redskaper benytter seg av dets høyfrekvente svingninger som lagres i vannet. Men også her blir cluster-strukturene ikke brutt opp/demontert for å slette all informasjon, men det bare ’skrives over’. Disse metodene tilfører vann mer informasjon og bidrar til at cluster-strukturen vokser seg stor.

Den mest effektive og naturlige metoden er virvelteknologien.

Virvelteknologi

Virvelen er universets urform. Vi ser den i galaksens spiral, i virvelstormer, plante- eller hårvekst, eller i strukturen i vårt DNA. Virvelteknologien baserer seg på vannets naturlige rense- og regenerasjonsprosesser. Herved blir ’nullpunktenergien’ brukt til å ’gjennoppleve’ vannet. For at cluster-strukturene skal kunne brytes opp, trengs det nøyaktige virvler som opererer i meget høy hastighet og i en eksakt geometri etter naturens forebilde. Vann er underlagt naturens strømningsforholdene og reagerer ytterst sensibel på disse. De viktigste erkjennelser innenfor virvelteknologien kommer fra Viktor Schauberger, Wilfried Hacheney og Alexander Class.

VortexPower virvelteknologi

Alexander Class – elev av Wilfried Hacheney – har utviklet både vannvirvel-dysen Spring® som skrues direkte på vannkrana, og huskilde-systemet Source® som installeres ved hovedinntaksrør. Begge systemene opererer uten strømtilførsel, uten kjemiske tilsetninger og uten plastikk eller andre unaturlige (kunst)stoffer. Begge representerer den nyeste stand innenfor dagens ’teknikk’.

Med VortexPower teknologien blir vannet ledet gjennom nøyaktig beregnete dyser, inn i et organisk virvelkammer. Vanntrykket (eksplosjon) som oppstår blir gjort om til en enorm sugekraft, et vakuum (implosjon). Dette forårsaker en demontering av cluster-strukturene og en forstørrelse av vannets ’indre’ overflate (jfr. mikroklut).

Med vannvirvel-dysen Spring® oppnår vannet en maksimal metning av oksygen.

Hva er virvelvann og hvordan virker det?

Turbulensen gjør at vannet får en større ’indre’ overflate som mulig gjør en ’gjenopplivning’, m.a.o. på naturlig vis blir vannet energetiesert.

Den økte overflatedynamikken øker i sin tur plantevekst og smakskvaliteten. Stoffskifte blir mer stabil, og det kan sies at det har en positiv effekt på de meste plagene og sykdommer. Med et fin-clusteret vann vil transporten av næringsstoffene i kroppen øke, samtidig som avgiftningsprosessene også vil øke.

I flere undersøkelser kunne følgende effekter påvises:

- Veksten av forskjellige bakterier ble hemmet og/eller ødelagt. (mørkefelds-mikroskopi).

- Den kolloidale karakter forbedrer bl.a. den effektive gjæring av brød. Ingen nødvendighet av tilsetnings- og/eller konserveringsmidler. Holdbarhet og smak øker. Brødet tørker ikke så fort ut. Mange bakerier har gått over til å bruke virvelvann.

- Landbruket: vekststimulasjon ved tomater, økt avling, økt spiring ved hvete (Universitet København), økt resistens overfor skadedyr ved planter/avling.

Irena Kristin Zimmermann

Jessheim, 28.09.2019

Med inspirasjon av Matthias Mend og Alexander Class sine notater.


0 visninger

© 2017 Eisenkraut . Proudly created with Wix.com